torsdag 23. oktober 2014







Velkommen til Kvalvik fort




Velkommen til Kvalvik Fort, et av de best bevarte kystfort fra 2. verdenskrig. I dag blir fortet mest  benyttet som turområde av barn og voksne året rundt. Fortet beskriver også en viktig del av vår historie gjennom bygningsmasse, installasjoner, skilt og periodiske utstillinger. Etter avtale kan det formidles guidede turer med flerspråklige guider. Fort-området holdes vedlike av Kristiansund kommune i tett samarbeid med Kvalvik Forts Venner. Venneforeningen er åpen for alle interesserte. Når du er på besøk på Nordmøre, anbefaler vi et besøk på Kvalvik Fort. Ta gjerne med fiskestanga, her er det flotte fiskeplasser. Om det ønskes guidede turer eller leie området med utstilling, eller andre ting som vi kan hjelpe med, ta kontakt med Svein Ulrik Olsen  ludviko@online.no  . Ta med deg ditt besøk, dine forretnings-forbindelser eller turister på en guidet tur ved fortet. Guidene kan fortelle om spesielle hendelser og kjenner historien rundt fortet veldig godt.

 Opplysninger om batteriet på Gyltneset, (Kvalvik på Frei): Forsvarskommisjonen av 1945, som hadde som oppgave å registrere alle tyske anlegg samt foreslå hva som videre skulle skje med dem, uttalte som følger om batteriet på Gyltneset: ”Det ser ut til at sperre oppgavene har vært tillagt mindre vekt. De to batteriene ÅRSUND (4 stk.10,5 cm kanoner) og KVALVIK (4 stk. 12 cm kanoner av eldre modell) synes ikke tilstrekkelig til effektivt å kunne sperre Årsundfjoren mot Surnadal. Et batteri på Tustna i tillegg til de øvrige ville ha gjort sperringen bedre”. Anlegget var ikke ferdig utbygget da freden kom.Halvferdige stillinger vitner om dette. Utbyggingen startet våren 1943. I begynnelsen av utbyggingsperioden var der russiske krigsfanger med på byggingen. De holdt tili en fangeleir i Kvalvika mens de var med på utbyggingen av anlegget. De bodde i brakker av finer. Russerne ble etter en tid avløst av norske arbeidere. (Høsten 1945).Etter krigen ble det åpnet en grav i området. Graven ble åpnet 04.08.45. Kommisjonen, som ledet åpningen av graven, ble ledet av politifullmektig Samland med overlege Døhlen og politilege dr. Kristensen somsakkyndige. Gravere var NS fanger fra Nerlandsdalen. Graven lå i øvre kant av russeleiren. Det var kun et lik i graven (skjelett). Det var nakent. Under og over liket var det plassert tomme sementsekker. Det ble ikke funnet spor etter vold, og det ble antatt at russeren hadde dødd en naturlig død. Dette ble forsterket ved at graven var dyp og forsynt med et gresk-katolskkors, som sikkert var satt opp av hans fangekamerater. Liket ble lagt i kiste og ført til gravkapellet på Kirkelandet. Russeren ble gravlagt på Kirkelandetgravsted 08.08.45 ved en stor høytidelighet, hvor blant annet ordfører Ulrik Olsen deltok. Alt materiell er nå fjernet fra batteriet unntatt enkelte ovner i bunkerne samt dører i bunkerne. Piggtrådsperringene er så å si helt fjernet. Samtlige brakker er revet. Alle bunkerne og stillingene står fortsatt. Anlegget er i dag grodd til av skog. TAKTISK VURDERING AV BATTERIET. Batteriet oppdrag ser ut til å være å hindre innseilingentil fjordene samt ha kontroll med Omsundet. Mannskapsstyrke ved batteriet i november1944: 100   Mann.              4 stk.   12 cm    kanoner av type K378(b). Belgisk fabrikat.  2 stk.  4,5 cm PAK    (Panservernkanoner). 2 stk.   20 med    mer FLAK (Luftvernkanoner).          Etter frigjøringen ble batteriet, som alle andre tyske batterierpå Nordmøre, nedlagt og samtlige skyts og annet utstyr ble demontert og fjernet. Det x-tyske batteriet i Kvalvika omfatter et relativt lite område (se kart). Anlegget lå ute på Gyltneset.Plasseringen av batteriet på Gyltneset hadde sin bakgrunn ityskernes ønske om å sperre innseilingen til fjordene samtidig som de kunne kontrollere innseilingen til Omsundet. Batteriet må sees i sammenheng med batteriet på Årsundøya (som hadde 4 stk. 10,5 cm kanoner som hovedskyts) og torpedobatteriet i Kolvika (3 stk. 53 cm torpedorør).Torpedobatteriet i Kolvika var imidlertid ikke ferdige med den indre monteringen da frigjøringen kom, men meningen var at alle tre anlegg skulle samarbeide om sperringen av innseilingen til fjordene. Miniubåtene fra Gjengstø skulle etter hva Werner Sellingen forteller angripe fiendtlige sjøstridskrefter i forbindelse med landsetting i området. Batteriet på Gyltneset lå taktisk godt plassert både hva løsning av oppdraget angikk og når det gjaldt evnen til nær forsvar.La oss begynne ytterst ute på neset og så arbeide oss innover land. Fra sjøsiden stiger terrenget forholdsvis bratt opp mot høydepartiene hvor hovedskytset var plassert. Unntaket er bukten hvor kaia ved anlegget ble bygget. Fra dette området stiger terrenget slakt innover bakre del av anlegget. Men alt i alt ville terrenget ha bydd på til dels store hindringer ved en landgang fra sjøsiden. I tillegg til de naturlige tereng  hindringer, bygget tyskerne piggtrådsperringer rundt hele anlegget. I tilknytning til disse lå minefelter samt maskingevær- og mitraljøsestillinger. Hovedskytset var plassert på de nærmeste høyderyggene oppfra sjøen. Det lå godt plassert i terrenget og var godt kamuflert, men lå i åpne stillinger.Kasemattestilinger (overbygde stillinger) ville ha vært bedre og sikrere. Skytset hadde god oversikt over ildområdet. Hovedskytset bestod av 4 stk. 12 cm belgiske feltkanoner, som tyskerne benevnte 12 cm K 370 (b). Det lå 2 stk. på hver side av kaiområdet. Skytset passet ganske godt ut fra oppdraget det var tiltenkt da det hadde ganske stor Vo (760m/sek), noe som var en fordel ved rettet skyting. Kanonene hadde ellers sprikelavett, som gjorde at de kunne side rettes 60 grader uten at lavetten behøvde å flyttes. Dette var enstor fordel under mål føling. I tillegg ble skytset montert på en dreieskive.Ellers var hovedskytset på Gyltneset av nyere dato (begynnelsen av 30-årene) og var kjent som et godt skyts med god rekkevidde. Kaliberstørrelsen passet godt til oppgaven skytset var tiltenkt.Det største minuset i kystartelleri sammenheng var lav skuddtakt (1 skud/min). Stillingen for hovedskytset hadde den største diameteren av alle anlegg på Nordmøre. Dette skyltes nok utformingen på kanonlavetten (sebilde av skytset). Ellers kan vi i stillingene for hovedskytset se hvor kanonene var pivottert (festet i sentrum). I tillegg kan en legge merke til at det flere steder langs toppmuren av stillingene er nedsenkninger for atkanonene skulle kunne plongeres (senkes) tilstrekkelig ved skyting på korte avstander. I tilknytning til hovedskytset ble det bygget 1 ammunisjonsbunker (1 am. bunker pr. 2 skyts) og 1 bunker for personell (1 pr.skyts). Personellbunkeren hadde renseanlegg for gass (se del 14). Fra bunkeren hadde en telefonkontakt med skytset og med ildledningssentralen. I personellbunkeren var det bygget luftvern mitraljøsestilling.Hver bunker hadde sitt egne nummer (kan fortsatt sees). Bunkerne ved anlegget var av de beste tyskerne hadde på Nordmøre. De var solid bygget, og de lå godt plassert i terrenget. I tillegg var både bunkerne og kanonstillingene kamuflert. Mellom bunkerne og stillingene ble det bygget løpegraver forå beskytte personellet når de skulle bevege seg til og fra. Også disse var kamuflert for ikke å bli oppdaget. Strengene som holdt kamuflasjen oppe, kan fortsatt sees langs løpegravskantene.





kvalvik fort.jpg guiding.jpg

Last ned:

Lagt inn 5. januar 2014 av Frode Gullstein

An error has occurred. Error: Høyremarg is currently unavailable.
(C) Kvalvik Forts Venner - sponset av Ramvik AS - www.ramvik.no